top of page

Hva slags varmepumpe skal man velge i 2024?

Varmepumpe guide 2022

Rekordhøye strømpriser gjør varmepumper ekstra aktuelt for mange norske boligeiere. Vi har samlet våre beste råd til deg som vurderer å skaffe varmepumpe.

Varmepumper gjør det enkelt å spare energi og likevel ha høykomfort. Når høstkulda kommer krypende, begynner høysesongen for varmepumper.

Enten det er første gang du kjøper varmepumpe eller du har en gammel modell som er moden for utskifting, kan du ha nytte av disse rådene.

Ønsker du uforpliktende tilbud på varmepumpe fra lokale leverandører? Be om dette kostnadsfritt her!

Hva er en varmepumpe?

Naturen er full av energi. Den ligger lagret i bergveggen og i sjøvannet. Den finnes også i lufta du puster inn og i bakken under skosålen din. Begynner du å utnytte denne energien, får du en smart, fornybar energikilde – samtidig som du sparer penger. Du gjør det ved å skaffe deg en varmepumpe.
 
En varmepumpe bygger på et prinsipp som gjør det mulig å transportere varme fra lavere til høyere temperaturnivå. Dette skjer ved at den henter varme fra omgivelsene ved å benytte høyverdig energi (oftest elektrisitet) til å frembringe lavverdig energi (varme). 
​

  • En varmepumpe genererer i snitt tre ganger så mye energi som den forbruker.

  • Flere økonomiske støtteordninger for varmepumpen.

  • Kan brukes til oppvarming om vinteren og til avkjøling om sommeren.

  • Har en levetid på omkring 15 år.


Det er i hovedsak to typer varmepumper, vannbåren varme og luftbåren varme. Vannbåren varme henter varme fra jord, berg eller vann. Derimot henter luftbåren varme fra lagret solenergi fra luften og omvender dette til varmluft og varmtvann i et vannbårent distribusjonssystem.

Hvordan fungerer en varmepumpe? - Se video nedenfor

Fem gode grunner til å velge varmepumpe

En varmepumpe sparer energi og penger for deg, den er miljøvennlig, enkel å bruke, gir god komfort og godt inneklima – og den kan brukes til kjøling. Varmepumpeinfo.no har oppsummert dette.

En varmepumpe gir deg mange fordeler. Varmepumpe brukt til oppvarming utnytter energi fra solen som er lagret i jord, fjell, luft eller vann. Å bruke denne energien er både økonomisk gunstig og miljøvennlig.

1) Varmepumper gir lavere energiutgifter
Med en varmepumpe kan du spare 30-80 % av energien til oppvarming og varmt tappevann- ved å hente varme fra naturen på en smart måte. Hvor mye energi og penger du kan spare med en varmepumpe i din bolig, avhenger av mange forhold, som: 

•    hvor stor boligen din er
•    hvor høyt energiforbruk du har
•    hvor godt isolert boligen din er
•    om varmepumpen er riktig dimensjonert
•    hvordan klimaet er der du bor
•    hvilken varmepumpe du velger
•    pris på strøm, olje, parafin og ved

Når du kjøper en varmepumpe, må du investere en del mer enn for flere andre oppvarmingsløsninger. Men hver måned får du en betydelig lavere strømregning, og etter noen år er investeringen i varmepumpen nedbetalt. Da sitter du igjen med ren netto besparelse sammenlignet med alternativ oppvarming. I tillegg blir du mindre utsatt for svingninger i energiprisene, siden forbruket går ned når du har varmepumpe.

2) Varmepumper gir enkel og effektiv oppvarming av boligen
En varmepumpe trenger lite tilsyn, gir jevn og god temperatur og er enkel i bruk. Flere varmepumper kan fjernstyres via internett, fra smarttelefon, nettbrett eller datamaskin. Har du en varmepumpe som er riktig montert, trenger den minimalt med ettersyn og lite vedlikehold.

3) Varmepumper gir god komfort og godt inneklima
En varmepumpe kan bidra til bedre inneklima på ulike måter. Norges Astma og Allergiforbund anbefaler oppvarming med vannbåren varme. Luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper som henter energi fra berg, jord eller sjø passer perfekt til dette. Lavtemperatur vannbåren gulvvarme er det varmesystemet som gir best komfort, innemiljø og energibesparelse.

Med en luft-til-luft-varmepumpe får du også et bedre inneklima – innedelen fungerer som en effektiv luftrenser ved å filtrere vekk støvpartikler. Det er forskjell på egenskapene i forhold til luftrensing på ulike varmepumpemodeller.

4) Varmepumper er miljøvennlige
Varmepumpen utnytter energien svært effektivt, og er derfor et miljøvennlig alternativ til andre oppvarmingsløsninger. Varmepumper kan erstatte fossil oppvarming med olje og gass, og dermed redusere klimagassutslipp.
 
Når varmepumper erstatter elektrisk oppvarming, frigjør de elektrisitet som for eksempel kan brukes i miljøvennlige elbiler.  På denne måten vil en mer effektiv bruk av elektrisitet også bidra til reduserte klimagassutslipp. Varmepumper har ingen lokale utslipp, og trenger ingen lagring eller transport av brensel.

5) Varmepumper kan brukes til effektiv kjøling
De fleste varmepumper kan også brukes til kjøling, og du kan holde en komfortabel innetemperatur også på varme sommerdager. Med en normal norsk sommer trenger varmepumpen minimalt med energi for å kjøle ned boligen din. Det skyldes at temperaturforskjellen mellom uteluft og inneluft er liten, og at det bare er behov for kjøling noen få timer i døgnet.

Har du bergvarmepumpe med energibrønn, kan du få tilnærmet gratis kjøling. Om sommeren når det er behov for kjøling, er temperaturen i brønnen i seg selv lav nok til å kjøle bygningen. Dette kalles frikjøling. Hvis du ønsker kjøling med luft-til-vann- eller væske-til-vann-varmepumper, må du sørge for at dette planlegges før varmepumpen installeres.

Hvor mye kan du spare med varmepumpe? 
 
Svaret på strømsparing kan være komplekst. Strømforbruket og oppvarmingskostnadene er forskjellige fra husstand til husstand. For boliger med elektrisk oppvarming er det normalt at 60-70 prosent av elektrisitetsforbruket går til oppvarming. Varmepumpen kan dekke 60-95 prosent av dette, alt avhengig av hvor i landet du bor, planløsning, isolasjon, boligens beskaffenhet og hvilken varmepumpe du velger. Det tilsvarer et sparepotensial på ca. 5-8000 kr i året.

Hvilken varmepumpe som er best for ditt sparepotensial finner du ved hjelp fra en forhandler.

Slik kan du regne på det
Strømprisen og hvor i landet du bor kan bety mye for regnestykket.
I kyststrøk vil varmepumpen dekke en større andel av oppvarmingsbehovet enn i innlandet. Men fordi boliger i innlandet ofte har lenger fyringssesong og større oppvarmingsbehov enn boliger ved kysten, kan en varmepumpe bli like lønnsom for en som bor i øst som for en som bor vest.

Et hus på 200 m² med et årlig strømforbruk på 28 000 kWh kan bruke rundt 16 800 kWh på oppvarming. Hvis varmepumpen dekker 70 prosent tilsvarer det 11 700 kWh. Med en strømpris på 70 øre/kWh snakker vi 8 232 kroner spart på ett år. Da vil varmepumpen ha tjent seg inn på få år, og deretter bli en ren årlig gevinst.

I løpet av en 10 års periode vil energibesparelsen bli betydelig og typisk i størrelsesorden 100-200 000 kWh. Forhold som virker inn på besparelsen er hvor kald vinteren er og hvilken luftfuktighet det er på stedet. Varmepumpens dimensjonerende effekt sett i forhold til varmebehovet som skal dekkes betyr mye. Videre er valgt innetemperatur og boligens utforming viktig.

Investeringer i service og vedlikehold, samt alternativ avkastning må også tas hensyn til.

Energimerking av varmepumpe
Det er viktig å se på energimerkingen når man skal velge en varmepumpe. Energimerkingen angir effektiviteten og energibruken til apparatet. NOVAP anbefaler at alle varmepumper skal være merket og med hele energiskalaen.

Det er viktig å kjenne til fire begrep:

  • COP (varmefaktor) – Effektfaktor ved oppvarming.

  • SCOP (årsvarmefaktor) – Samlet årlig effektfaktor ved oppvarming.

  • EER (energieffektivitetsforhold) - energieffektivitetsfaktor ved kjøling.

  • SEER (sesong energieffektivitetsforhold) – Samlet årlig energieffektivitetsfaktor ved kjøling.


Viktigst å kjenne til SCOP, som beskriver varmefaktoren en pumpe klarer å produsere over et helt år under gitte forutsetninger. En gylden huskeregel er at jo høyere SCOP, desto lavere strømforbruk og dermed lavere strømregning på deg.
 
Teoretisk årsvarmefaktor (SCOP)
Skal du kjøpe varmepumpe, er årsvarmefaktoren mye mer interessant enn effektfaktoren. Årsvarmefaktoren avgjør hvor mye energi du sparer med et varmepumpeanlegg; den uttrykker hvor mye varmeenergi anlegget leverer i forhold til hvor mye elektrisk energi det bruker i løpet av et år. Du finner teoretisk årsvarmefaktor (SCOP) på varmepumpens energimerke. SCOP er beregnet ut fra fabrikkdata. Den angir hvor stor energigevinst du i beste fall kan forvente -  i et perfekt utformet anlegg som fungerer bra.
 
Faktisk årsvarmefaktor kalles SPF (seasonal performance factor). I praksis er det vanskelig å oppnå like høy årsvarmefaktor som de teoretiske. Når du sjekker SCOP, bør du være nøye med å bruke den verdien som gjelder for klimasonen der du bor.

Merk deg at dobbelt så høy årsvarmefaktor ikke betyr dobbelt så høy energigevinst. For eksempel gir årsvarmefaktor på 3 i beste fall 67 % energisparing, mens årsvarmefaktor på 6 kan spare inntil 83 % energi.
I begge tilfeller forutsetter det at anlegget er optimalt utformet og fungerer bra.
 
Avgitt varmeeffekt
Avgitt varmeeffekt forteller hvor mye varme luft-til-luft-varmepumpen leverer ved en bestemt ute-temperatur (med 20 °C inne som standard). Dette er viktig når du skal finne ut hvor kraftig varmepumpe du trenger til boligen din. Det er også interessant hvis du er opptatt av å få mest mulig ut av varmepumpen på kalde dager.

Lyd
Som alle andre maskiner avgir også varmepumper noe lyd. For luft-til-luft-varmepumper vil både innedelen og utedelen avgi noe lyd. Du finner informasjon om lydnivået i desibel (dB) på energimerket til varmepumpen og i den tekniske dokumentasjonen for produktet.
 
De fleste av oss vil oppfatte en forskjell på 3 dB som merkbar, mens en endring på 5–6 dB vil være tydelig. Lydnivået varierer i løpet av året. Jo kaldere det er, jo mer må varmepumpen jobbe - og da øker lydnivået tilsvarende. Derfor bør du vurdere lydnivået når varmepumpen går for fullt.

Begreper om effekt og energi
Når du skal velge varmepumpe, er det viktig å skille mellom effekt og energi. Effekt forteller hvor raskt energi overføres, og oppgis i kilowatt for varmepumper. Jo høyere effekt, jo raskere kan varmepumpen varme opp en bygning. Det er som med biler - jo høyere effekt på motoren (flere hestekrefter), jo raskere kan bilen akselerere. Mens drivstoff-tanken eller batteriene inneholder en viss mengde energi.  
 
Effektbehovet til oppvarming av en bolig er den varmeeffekten vi må tilføre på de kaldeste dagene for å få ønsket innetemperatur.
​

  • Hvis en varmepumpe dekker hele oppvarmingsbehovet, har den 100 % effektdekning. Men da går varmepumpen for fullt bare noen få dager i løpet av året. Derfor er det ikke lønnsomt å velge en så kraftig varmepumpe. Ekstrabehovet på kalde dager kan i stedet dekkes med vedfyring eller elektrisk varme. De fleste luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper har et innebygget el-element som ekstra varmekilde.

  • Varmepumpens energidekning forteller hvor stor del av boligens energibehov til oppvarming varmepumpen kan levere i løpet av året. Selv om varmepumpen ikke dekker behovet på de aller kaldeste dagene, utgjør dette en liten andel av totalt årlig energibehov. Jo høyere energidekning, jo mer kan du spare med en varmepumpe fordi du får «rabatt» - du får mer varme ut enn den strømmen varmepumpen bruker.

​
Energidekning for luft-til-luft-varmepumper
For en luft-til-luft-varmepumpe med én innedel, avhenger energidekningen av hvor innedelen plasseres.
Med åpen planløsning kan du dekke en større andel av behovet for romoppvarming. I praksis trenger du ekstra varme, særlig på de aller kaldeste dagene.

Energidekning for varmepumper i vannbårne anlegg
For luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper kan du i prinsippet velge en varmepumpe som er stor nok til å dekke hele energibehovet i boligen din, både for oppvarming og varmt tappevann.  Men det er sjelden lønnsomt. Du trenger en større varmepumpe – høyere effekt – for å dekke oppvarmingsbehovet også på de aller kaldeste dagene. Spesielt gjelder dette for luft-til-vann-varmepumper, som yter dårligst på de kaldeste dagene når varmebehovet i boligen er størst.
 
I de aller fleste tilfeller er det bedre å la varmepumpen dekke ca. 90 % av energibehovet ditt i løpet av året.
På de kaldeste dagene bruker du en annen varmekilde i tillegg. De fleste luft -til- vann- og væske- til- vann-varmepumper har et innebygget el-element som ekstra varmekilde. Dette kalles spisslast.

Arbeidsmedium (Kuldemedium)
Alle varmepumper bruker et arbeidsmedium i selve varmepumpeprosessen. Arbeidsmediet kalles også kuldemedium. Det er en væske som sirkulerer i et lukket rørsystem i varmepumpen. Arbeidsmediet veksler mellom å være gass og væske, og i overgangene kan det ta opp varme (når det fordamper til gass) eller avgi varme (når det kondenserer til væske). For ulike arbeidsmedier skjer disse overgangene ved ulike temperaturer.

Vanlige arbeidsmedier i varmepumper som brukes i boliger kalles R410A, R407C, R134a og R32. Hvis de slipper ut i atmosfæren, bidrar de til global oppvarming. Et utslipp av 1 kg R410A tilsvarer et CO2-utslipp på 2088 kg. Derfor krever myndighetene at de som skal håndtere slike arbeidsmedier har F-gass-sertifikat.
 
En rekke produsenter av varmepumper til boliger har nå tatt i bruk R32 som kun har en tredjedel av miljøpåvirkningen sammenlignet med R410A. På grunn av dette blir også avgiften på gassen mye lavere. Noen produsenter har også lansert modeller med propan som kuldemedium. Miljøbelastningen er veldig lav sammenlignet med tradisjonelle alternativer. Propan finnes i naturen, og kalles et naturlige kuldemedium.

Klimasoner
Energimerket for varmepumper har tre ulike klimasoner:

  • kald klimasone tilsvarer Helsinki, (årsmiddeltemperatur 5, 3 °C)

  • middels/temperert tilsvarer Strasbourg (årsmiddeltemperatur 10,0 °C)

  • varm tilsvarer Athen

​
Det er bare obligatorisk å oppgi energiklasse for middels klima. Du kan sjekke gjennomsnittstemperatur for hjemstedet ditt det siste året på Yr.no - velg Været som var i menyen til venstre. Alternativt kan du sjekke en liste hos Forbrukerrådet med årsmiddeltemperatur for 900 norske steder. (Årsmiddeltemperatur er årlig gjennomsnitt av årets døgnmiddeltemperaturer, som er gjennomsnittstemperatur i løpet av et døgn).

Lavtemperert varmeanlegg (for vannbårne varmeanlegg)
Jo høyere areal på det som avgir varme (radiator eller gulv) til et rom, jo lavere kan temperaturen være for å levere nok varme til å få ønsket innetemperatur. Et vanlig eksempel på lavtempererte anlegg er gulvvarme, med temperatur mellom 35 og 45 °C på vannet som sendes ut til rommene. (Dette kalles også turtemperatur). Tradisjonelle radiatoranlegg tilknyttet fjernvarme eller oljekjel har turtemperatur på opptil 80 °C. For lavtempererte radiatoranlegg er temperaturen ut ca 55 °C. Slike radiatorer har store overflater som avgir varme.

Temperaturløft (for vannbårne varmeanlegg)
Varmepumper som forsyne vannbårne varmeanlegg gir bedre uttelling jo lavere temperatur de skal levere ut i anlegget. En veldig viktig faktor er det som kalles temperaturløft: Hvor mye varmepumpen må heve temperaturen fra energikilden (luft, vann, jord og berg) for å levere varmtvann med riktig temperatur. Jo lavere temperaturløft, jo høyere effektfaktor (COP) får vi. For hver grad temperaturløftet synker, øker effektfaktoren med 2 til 3 %. Temperaturløft kalles også for delta T.
 

Velg riktig varmepumpe

Det finnes ulike typer av varmepumper, her følger mer informasjon for å hjelpe deg å velge riktig.
 
Luft-luft varmepumpe
Denne varmepumpen henter energi fra uteluften til oppvarming av inneluften. Kostnaden til oppvarming kan senkes med opptil 40%. Den finnes som vegg eller gulvmodell, og fungerer til oppvarming, kjøling og rensing av luften.

Beregn lønnsomheten av å installere en luft-til-luft varmepumpe i enebolig eller rekkehus
 
De fleste luft-luft varmepumper som er tilpasset nordiske forhold kan hente energi fra uteluften ned til -25 grader, men effekten blir gradvis dårligere ettersom utetemperaturen synker. Jo lengre fyringssesong, jo mer gunstig er luft-luft varmepumpen. Varmen spres ved hjelp av en vifte, og mest effektivt om du har åpen planløsning.
 
Hvor mye av boligen som dekkes avhenger av størrelse, isolasjonsegenskaper og etasjer/avstengte rom. Som oftest er det bruk for vedfyring eller elektrisk oppvarming i tillegg til denne varmepumpen. 
 
Luft-til-vann varmepumpe
Denne varmepumpen henter også energi fra uteluften, til oppvarming av både tappevann, vannbåren gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer. Du kan spare opp til 70 % energi til oppvarming. Den vil dekke energibehovet store deler av året, men på de kaldeste vinterdagene trengs det ekstra varme.
 
Felles for varmepumper som henter energien fra uteluften er at de leverer mindre varme jo kaldere det er ute. Se her for vårt utvalg av luft til vann varmepumper
 
Tappevannsvarmepumpe
Denne varmepumpen henter energi fra uteluften til oppvarming av tappevann, men kun tappevann. Den egner seg for boliger som ikke har vannbåren gulvvarme, men vil ha energieffektiv oppvarming av tappevann. Både gamle og nye boliger har stort behov for oppvarming av tappevann, og dette er en rimelig og enkel løsning. 
 
Bergvarme- og jordvarmepumpe (væske-til-vann varmepumpe)
Disse varmepumpene henter solenergi lagret i jorden. Bergvarme hentes fra en energibrønn, jordvarme hentes fra plastslanger som er gravd ned i jorden. Energien brukes til å varme opp tappevann, vannbåren gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer. Over 10 meter under grunnen er temperaturen stabil nesten hele året, til sammenligning med varierende uteluft som er energikilde til andre typer varmepumper. Her er det mulighet for å spare hele 60-80% av boligens energiforbruk. Investeringen er stor, men levetiden er også lengre. 

Avtrekksvarmepumpe
Disse varmepumpene gjenbruker energi fra brukt luft. Denne luften har jevn og høy temperatur hele året, og gir dermed mulighet for høy energisparing. Den gjenbrukte energien brukes til å varme opp inneluften og tappevann. Vi skiller mellom avtrekksvarmepumpe og ventilasjonsvarmepumpe i boliger med mekanisk avtrekksventilasjon eller balansert ventilasjon. 
 
Varmepumpe i kombinasjon med solenergi
Varmepumper kan kombineres med både solceller som produserer strøm, og solfangere som produserer varme. Av disse er det solfangere som er mest effektive. Mens solceller har 15-20% virkningsgrad, har solfangere hele 50-70% virkningsgrad. Når solfangerne leverer nok varme står varmepumpen stille og levetiden forlenges. Ellers kan solfangere supplere energikilden og dermed effektivisere varmepumpen. Monteringskostnadene er høye, men den gode nyheten er at de er på vei ned.

Skal du velge gulvmodell eller veggmodell?

​

Gulvmodell: 

Gulvmodellene er konstruert for montering lavt på veggen nede ved gulvet, noe som gjør de meget diskré. De er gjerne litt større i størrelse, men til gjengjeld gjør en større overflate at oppvarmingen kan gå på lavere hastighet, hvilket igjen fører til en svært stillegående drift. Ønsker du å erstatte panelovnen, er gulvmodell et ypperlig valg.

​

Gulvmodeller er også veldig effektive dersom det er kald trekk langs gulvet i boligen. Lekker det kaldt luft inn langs gulvet fra gangen kan den kalde trekken reduseres ved å montere en varmepumpe lavt på veggen. Samme gjelder ved plassering under vindu dersom du sliter med kaldras.

​

Gulvmodellen Furo fra Mitsubishi Electric er stillegående og kraftfull med Hyper Heating-teknologi for de kaldeste dagene. Denne maskinen har design i toppklasse og et ekstremt lavt lydnivå fra 18dB(A). Med tre spjeld sørger den for optimal spredning av luften. Frontspjeldet sørger for at det blir varmt og deilig langs gulvet, og de to øvre spjeldene distribuerer varmen til resten av rommet. Ved kjøledrift sendes luften opp i taket og fremover, før den synker ned og gir jevn og behagelig kjøling.

​

Veggmodell: 

Veggmodeller er konstruert for å monteres høyt oppe på veggen og gir rask og effektiv oppvarming med lavt lydnivå. Noen kan oppleve disse som litt mer sjenerende enn gulvmodellene, men med et moderne og stilig design går de fleste veggmodellene enkelt inn i omgivelsene, og går i ett med boligen øvrig.  Veggmodellene er effektive både til oppvarming og til nedkjøling.

​

Få hjelp til å velge riktig modell 

Bestiller du en gratis befaring fra dyktige fagfolk får du god veiledning og informasjon om hvilken type varmepumpe som passer deg og dine behov best.  Bestill dette for eksempel her.

Varmepumpene har for alvor inntatt Norge, og i dag er det solgt over 1 million varmepumper på landsbasis. Fordelene med varmepumpene er mange. Spesielt viktig har selvfølgelig miljøvennligheten vært, men for deg som forbruker er det sannsynligvis det økonomiske aspektet som frister mest.

​

I et land slik som Norge er både oppvarming og nedkjøling helt essensielt. Vi bruker ekstremt mye energi på dette. Det betyr ganske så store strømregninger. Ved bruk av varmepumpe kan en spare mellom 25 og 30% av strømforbruket, noe som kommer godt med i et marked der strømprisene også er høye.

I denne artikkelen gå gjennom forskjellige varmepumper, slik at det kan være enklere for deg å velge den beste. Vi vil gå gjennom hva en varmepumpe er, hvilke faktorer som er viktige for valget ditt, hvem de beste produsentene er, og en rekke andre faktorer knyttet til valg av varmepumpe.

​

bottom of page